bjørnør grasfôra oksekastrater

Hils på de gode oksekastratene våre! Disse er oksekalver av våre melkekyr, og blir kastrert slik at vi kan ha de ute på beite. Kastrater vokser saktere enn vanlige okser, og det gjør at kjøttkvaliteten blir mye mørere. Våre oksekastrater er kun fôra på vårt økologiske gras og ville vekster i utmarka, og det gir mer omga 3 fettsyrer i kjøttet enn om de hadde fått kraftôr i tillegg.

Vi får ikke Debio godkjent oksekastratene våre, selv om de i realiteten er det. Grunnen er at vi ikke får lagt om melkekyrne våre til økologisk, fordi TINE ikke henter øko melk ute hos oss. Og i følge regelverket, må alle eller ingen av samme dyreslag være Debio godkjent.

Oksekastratene er av rasen NRF, og dette er en god kombinasjonsrase, og du kan lese mer om rasen her. NRF blir også hyllet av kokker for både sin smak og bærekraft.

De går med Nofence klaver med solcellebatteri, og det fungerer utmerket. Vi kan lett flytte dem fra sted til sted og alltid vite hvor de er. I vinter hadde vi 17 av kastratene ute, og da må det byttes batteri i løpet av vinteren. Noen er mer tam enn andre, så da går det greit å skifte, men noen er mer sky og der blir det skikkelig rodeo! De har tilgang til en rundbuehall med halm, og blir servert vann og gras hver dag i disse kalde tider. Vi bruker bare litt kraftfôr som lokkemiddel, når de skal flyttes til et nytt beite og når vi skal skifte klaver, batteri eller justere halsbånd etter som de vokser og blir større. 

Sommeren 2021 ble de første grasfôra oksekastratene våre slakteklare. De er da mellom 22 og 24 måneder gamle, har gått ute hele sitt liv og har levd kun på økologisk gras og ville vekster. Dette har ført til et smaksrikt kjøtt, og vi har fått tilbakemeldinger på at det er det beste kjøttet de har spist noen sinne. Dette gleder oss veldig å høre, og det motiverer oss til å fortsette den lange prosessen som kastratkjøtt er.

Kastratkjøtt er bevist mye mørere enn vanlig oksekjøtt, og de har levd et mye friere liv siden de kan være ute på beite. Trondheim Slakthus foredler oksekastratene våre, og vi får også en del tørrmodnet kjøtt. På MatPrat sine sider står det:

“Dry age, eller tørrmodning som det heter på godt norsk, er en gammel konserveringsmetode av kjøtt. Har du spist det en gang, er det stor fare for at du blir avhengig! Tørrmodning har tradisjoner langt tilbake i tid, og blir gjerne beskrevet som «gamlemetoden» når det kommer til konservering av kjøtt.”